Rekreasjon med naturen som arena
Som lege har jeg møtt en del som søker hjelp litt for sent. De har merket en stund at de brenner lyset i begge ender, men det har vært vanskelig å stoppe opp.

Manglende overskudd. Forstyrret søvn. Ting som tidligere gav dem glede, gir ikke lengre glede. For noen kommer også følelsen av meningsløshet snikende. Det blir vanskeligere å stå opp, motivere seg for å gå på jobb. En helg eller en ferie er ikke lengre nok for å hente seg inn igjen.

De siste årene har vi kunnet lese en del om utbrenthet i media. Mange gode råd for å forebygge, og mange gode råd for hva vi bør gjøre hvis vi blir utbrent.

Noen deler sin historie. Og det er noe gjenkjennelig i disse historiene. «Jeg klarte ikke å stoppe». «Det var så mye jeg burde». «Jeg så det ikke før det var for sent».

Men for en del er det en terskel. Å se og erkjenne at nå er lyset i ferd med å brenne ut. Her på gården opplever vi å bli kontaktet av pårørende som er bekymret for en i familien, eller en god venn.

Ingen av oss er immune mot belastninger. Og noen ganger blir belastningene for store. Vi tappes for energi. Å stoppe opp før du er helt tom, er klokt. Ta kontakt med noen som kan gi gode råd og hjelp.

Vi ønsker velkommen til å ta en pust i bakken. Stoppe opp i hverdagen, sortere og reorientere seg.

Hvilke energilekkasjer har jeg i hverdagen? Hvilke grenser trenger jeg å sette for meg selv, i arbeidet og hjemme? Og hvilke forventninger skal jeg bare gi blaffen i?

Les gjerne mer om tilbudet vårt her Rekreasjonsopphold på Hovdal Gård — Hovdal gård

Se også disse innleggene: